FIELD TRIP

Torsdag til fredag dro hele klassen på field trip til Catu village, en liten landsby hvor vi skulle tilbringe en natt og to dager i.  Da vi først kom frem etter en biltur på rundt to-tre timer i vakre fjell så ble vi møtt av lederen av landsbyen, en mann på 90 år. Han kom iført en tradisjonell drakt og fortalte om landsbyen via tolken vår, som også er en av medelevene våre i klassen.

catu1

The oldest man is the most powerful man and he is the leader. Det er 83 hus og 335 mennesker som bor i landsbyen. Da vi spurte om det fantes politi her, fikk vi svar at det er en mann som holder oversikt over samfunnet og kan regnes som et politi. Etter å ha snakket og spist var det på tide å ha intervju med noen av beboerne her. Gruppa mi og jeg hadde “Education” som tema, så vi vandret rundt fra hus til hus i regnet og spurte både unge og eldre om deres historier.

ca-tuca-tu5
notes
vietnammm

Det er mye fattigdom, og i all tenking på et mål om informasjon er det lett å glemme at de vi besøker, de vi ser, lever i den fattigdommen som de gjør. Jeg har tenkt mye på det i ettertid, at de blir sett på som en turistattraksjon..at de sitter i trehusene sine med et skrøpelig tak, vasker klærne sine i fossen og vi titter på dem og synes de er interessante. Men her settes det vel mer pris på de mer menneskelige gledene, her trenger man ikke mer og mer, her setter man pris på det man har. Det er en stor forskjell fra hjemme, hvor vi alltid trenger mer, alltid det nyeste, og man nøyer seg ikke med det lille.

Foreldre jobber så hardt de kan for at barna sine skal få gå på skole, og heldigvis har det blitt sånn at alle skal ha krav på å gå på skole. 12 år skolegang er det man må gå her, det er bare 1 år forskjell i fra hjemme. Så muligheter skal finnes i fremtiden.

ca-tu55ca-tu-56

Sjenerte, men nysgjerrige er de, hver og en. Etter å ha intervjuet enkeltpersoner, så kom vi over en skole – og Gud så skjønne barn som var der! Det er lenge jeg har kjent på så mye glede som der og da. De tittet på oss, snakket med oss, fniste av oss, tok oss i hånden og løp fnisende avgårde. I følge tolken vår hadde de ikke sett hvite mennesker før, og man forstod på måten de oppførte seg på at vel, kanskje de hadde sett noen hvitinger, men ikke mange.

school11school2school3
ekteparschool99school8

Etter intervjuene dro vi tilbake til vårt community house, spiste mat på gulvet uten stol, danset til tradisjonell musikk(haha…tror ikke de som bodde her ville ha oss her, så fort de selv var ferdig med å danse vandret de avgårde selv), før klassen ble delt på to og vi sov hver for oss. Da koste vi oss med risvin(smaker dritt, er noe slags brennevin) og øl, før det ble en natt på gulvet uten madrass, i myggnetting og alle klær på. Dagen etter farte det avsted på nye intervjuer, før vi tok turen hjemover til vårt kjære Hoi An.

gutt1jente1

Det var to fine dager og fin natt.

Håper alle hjemme har det bra.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s