Two weeks

Det har allerede passert to uker her nede og det har gått så utrolig fort, samtidig som når man tenker tilbake til første dagen så føles det ut som en evighet siden. Tid, du tid. Siden sist kom jo den stormen som holdt oss våkne gjennom natten, vi har hatt lange dager(litt for lange) på skolen og det har vært fullmåne.

bilde11

Barna har kledd seg ut som drager, kjørt rundt med trommer og laget bråk og liv i gatene. Det er en slags tradisjon som har noe med fullmånen å gjøre. På gaten brente de falske penger og falske ting laget av papp, som gaver til sine døde(eller forfedre på det pene språket).

bilde22

bilde333

Sånn her gikk barna rundt. De hoppet på skuldrene til hverandre, satt på toppen av pinner som var to meter lange og spilte rundt overalt. I byen, i skjulte gater utenfor hus, ingen stillhet å få.

I går hadde vi en slags “Vietnamese-day”. Alle møttes på vårt møtested, Cafe Balance klokken 09:30, og så syklet vi til en lokal restaurant for å spiste frokost der. Frokost er ikke brødskive med gulost som hjemme, men nudler og tofu og gudene vet. Kravstor eller ei, jeg kan ærlig si jeg savner brødskiven min til frokost. Men det kan ha noe med at det er varm mat til frokost, lunsj, mellommåltid, middag og kveldsmat.

nudler

Etter dro vi og drakk vietnamesisk kaffe som vi drikker hver dag på skolen også. Det er kondensert(…????) melk med masse sukker også noen shotter med en eller annen slags kaffe. Det har blitt en favoritt, til tross for den litt for søte smaken.

bilde444bilde5555

Også hadde vi quiz og skulle sykle rundt i byen, men da følte jeg meg dårlig og dro hjem så gikk glipp av det. Men cooking class fikk jeg med meg!

bilde666bilde777bilde888

Travel lørdag, lat søndag, noe som bare har vært helt perfekt. Katarina og jeg dro inn til byen og bestilte klær fra tailor idag, så det blir sinnsykt spennende å se hvordan det blir haha.

Ellers har jeg hatt feber og følt meg dårlig det siste døgnet, men etter å ha slappet av så begynner formen å bli bedre. Også har jeg en firfirsle på rommet som heter Pernille. Hun har blitt en del av hverdagen og det blir brukt sikkert 10-15 minutter om dagen å prate om henne . 🙂 Haha, for en boble man lever i. Det er bra.

bilde99

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s