christmas

  
våknet opp i huset til bestemoren til kristoffer etter å ha feiret både “1 årsdag” og julaften igår. vi spiste pizza og brukte en halvtime på å få bilen til å starte før vi kom hjem og snakket, så på julefilm og åpnet gaver. 

tenker på året som har gått så fort og så sakte. det var ikke noe drastiske endringer i livet mitt etter nyttår, men i romjulen i fjor så endret jo alt seg og det har vært så fint og jeg er så heldig. 

på julaften var vi bare kjernefamilien og farmor. det var utrolig koselig og igjen blir jeg minnet på hvor himla heldig jeg er for å ha den familien jeg har. 

fikk masse fine gaver og spiste meg noen kg tykkere og smilte ekstra mye. 

 

nå er det under en måned til det farer avgårde til asia, da. mye forberedelser som gjenstår, men som jeg gleder meg. for det meste. det er jo hovedsakelig pga den turen at jeg lagde denne siden. for å aldri å glemme….og å slippe å bruke instagram som en blogg. 

Advertisements

stille

hva kan du gjøre
for å hjelpe meg?

“en dag vil ikke trærne gå fra grønne til gule til røde
en dag vil bladene bli sorte og falle fra treet samme dag
dø samme dag”
og det er vår feil

men hva kan jeg gjøre?

Untitled-2

leter etter visdom.
går lenger enn forventet og ser rundt seg. lurer på hva jeg kan gjøre. tenker at jeg alene ikke gjør noen forskjell. tenker at dersom alle som tenkte at de alene ikke gjør noen forskjell hadde gjort det, så hadde det blitt en forskjell.

men men. fine dager i vente, fine dager bak meg. jeg gleder meg til livet.

nadja

en av hundrevis

klokka tikker, men jeg står stille. leter etter nye begynnelser, men får aldri en slutt. hundrevis av notislapper, uferdige dokumenter og noveller så korte at jeg kunne kalt dem mikro.  den enkleste måten å avslutte noe er å trykke publiser, for da vet man at man er ferdig skrevet. man har sagt det man ønsker.

og det skal jeg fortsette med.

nadja